<< Til søkesiden   


PFU-sak 149/06

KLAGER: Ambassadør Miryam Shomrat
ADRESSE: Israels ambassade, Pb. 534, Skøyen, 0214 Oslo
TELEFON/TELEFAX: 21 01 95 00 / 21 01 95 30
REDAKSJON: Dagbladet
PUBLISERINGSDATO: 10.07.2006
STOFFOMRÅDE: Satire
GENRE: Karikaturtegning
SØKERSTIKKORD: Respekt for rase og religion/ytringsfrihet
REGISTRERT: 24.07.2006
BEHANDLET I SEKR.: 24.07.2006; spørsmål til red. 31.08.2006; tilsvarsrunde igangsatt
BEHANDLES I PFU: 29.08.2006 (igangsettelse vedtatt); 24.10.2006
FERDIGBEHANDLET: 24.10.2006
BEHANDLINGSTID: 90 dager
KLAGEGRUPPE: Utenlandsk representasjon
PFU-KONKLUSJON: Ikke brudd på god presseskikk
HENVISNING VVPL.: (1.3, 4.3)
MERKNADER:
SAMMENDRAG:

Dagbladet brakte mandag 10. juli 2006 en kommentarartikkel på side 3 med tittelen:

"Ingen løsning i Gaza, men Israel sier seg godt fornøyd
''Vellykket''"

Som illustrasjon brukte avisen en karikatur la get av tegneren Finn Graff. Tegningen viste Israels statsminister Ehud Olmert stående smilende og i bar overkropp på en balkong med et gevær i hendene. Sammen med et palestinsk flagg ligger skadede og/eller døde mennesker ute på plassen foran balkongen, mot en høy fengselsmur og vakttårn i bakgrunnen. Over porten i muren kunne leses: "Jedem das seine" ("Enhver får som fortjent").


KLAGEN:

Klager er Israels ambassadør i Norge, Miryam Shomrat. Hun oppfatter tegningen slik at den forestiller statsminister Olmert som nazikommandant i en utryddelsesleir, med referanse til en sekvens i Steven Spielbergs film "Schindlers liste". I filmen moret den sadistiske tyske kommandanten seg med å skyte jødiske fanger fra sin private balkong. Ambassadøren viser til et intervju i Dagbladet tre dager senere, der Finn Graff bekrefter at meningen var å sammenligne Israels behandling av palestinere med naziregimets behandling av jøder.

Klageren mener å formidle sine følelser når hun finner karikaturen totalt uakseptabel og som et bevis på uvitenhet om nazistenes masseutryddelse av det jødiske folk. Ambassadøren finner ikke noe grunnlag for den aktuelle sammenligningen, verken hva dimensjoner, motiver eller metoder angår. Hun viser til at Israels aksjoner i de palestinske områdene er utøvelse av retten til selvforsvar, som reaksjon på terrorangrep mot den israelske befolkning.

Etter klagerens mening er karikaturens sammenligning ikke bare en fornærmelse mot det jødiske folk og Israels befolkning. I hennes øyne er tegningen også en krenkelse av alminnelig anstendighet og av historiens realiteter. Ambassadøren betegner i tillegg Graffs analogi som blasfemisk, både overfor de jødiske ofrene og følelsene til de som overlevde nazityranniet.

Klageren understreker at hun har stor respekt for ytringsfriheten, og at hun er fullt ut klar over de vide rammer denne rettigheten har i Norge og andre demokratiske land, herunder også Israel. Hun anser imidlertid at ytringsfriheten må utøves med stor grad av ansvar og balanse. I det påklagede tilfellet mener klageren det ville vært klokt å veie ytringsfriheten opp mot virkningen tegningen ville ha på ofrene. Hun konkluderer med å be PFU vise hvor grensene for misbruk av ytringsfriheten går.


Sekretariatet ba i første omgang avisen om en kort redegjørelse for sitt syn på saken.


Dagbladet ønsket ikke på dette stadiet i klagebehandlingen å gå inn i sakens realiteter, men viser til vedlagte artikler avisen har hatt på trykk i kjølvannet av karikaturen. Spesielt vises det til omtalen 13. juli av at Israels ambassadør trakk seg fra et avtalt portrettintervju med Dagbladet, fordi tegneren Finn Graff skulle tegne til portrettet. Det er i denne artikkelen Graff er intervjuet. Ifølge svarbrevet gir de vedlagte lederartiklene "langt på vei" uttrykk for avisens syn på saken.


FORSLAG OM FORENKLET SAKSBEHANDLING:

Sekretariatet underrettet etter dette partene om at klagen ville bli forelagt PFU med forslag om forenklet saksbehandling, i tråd med følgende innstilling:

"Pressens Faglige Utvalg slutter seg i hovedsak til de synspunkter og vurderinger som Dagbladet har gitt uttykk for på lederplass når det gjelder de presseetiske sider ved saken. Utvalget legger i likhet med avisen vekt på den store takhøyde karikaturen må ha og tradisjonelt har hatt i norsk presse. Dette innebærer at satiren, som en del av ytringsfriheten, både må kunne såre og krenke.

Selv om det for pressen er viktig å ha et bevisst forhold til betydning og virkning for dem som blir berørt, har utvalget også tidligere påpekt at det ikke kan være slik at de forulempede og krenkede kan gis noen slags vetorett over hva som skal kunne publiseres. Et slikt prinsipp ville gi helt uakseptable konsekvenser for ytringsfriheten. Her viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 1.3, der det heter: ''Pressens skal verne om ytringsfriheten,
trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene.''

Utvalget konkluderer med at Dagbladet ikke har brutt god presseskikk."

Klageren oversendte, innen PFUs første behandling av klagen, en svensk studie med tittelen "Anti-Jewish Motifs in the Public Debate on Israel" (kopi vedlagt). Primært omhandler studien "antisemittisme i mediene". I ambassadens følgebrev het det bl.a.: "Artikkelen er skrevet av Henrik Bachner ved universitetet i Lund. Han er en anerkjent forsker på dette temaet. Selv om artikkelen refererer til Sverige, føler Ambassadøren at det er relevant for situasjonen i Norge også."

Som vedlegg fulgte dessuten kopi av en karikaturtegning i Klassekampen 13.08.06, som klageren "også reagerer meget sterkt på", men som ikke innebærer noen ny formell klage til utvalget.


PFU-VEDTAK 29.08.2006:

Ordinær klagebehandling med tilsvarsrunde igangsettes.


TILSVARSRUNDEN:

Dagbladet bekrefter også i sitt tilsvar at Israels statsminister er "tegnet inn i omgivelser som er analoge med en scene i filmen 'Schindlers liste'". "I filmen er det en nazikommandant som har Olmerts plass og kommandanten forlyster seg med å skyte på tilfeldige, jødiske ofre. På tegningen er alle nazi-attributter og -symboler fra filmen fjernet."

"Innledningsvis vil Dagbladet minne om publiseringstidspunktet, som var 10. juli, flere dager før sommerens konflikt mellom Israel og libanesiske grupper brøt ut. Det er viktig at utvalget merker seg dette, fordi konflikten er dratt inn i den etterfølgende debatt rundt den innklagede tegning. Det er feil."

"Dagbladet er en avis som alltid vil dyrke en fri opinionsformidling og retten til en åpen diskusjon i et demokrati. Vi forbeholder oss selvsagt retten til å ta tydelige standpunkt i enkeltsaker, uavhengig av hvem standpunktene går for eller mot."

"Klagen er utformet slik at vi antar at den peker på tegningens forhold til Vær Varsom-plakatens publiseringsregler, i dette tilfellet særlig punkt 4.1 "saklighet og omtanke" og 4.3 "...respekt for... rase, nasjonalitet og livssyn"." "Dagbladet vil sterkt understreke at kritikken i tegningen retter seg mot politikken til statsministeren og hans regjering i en sekulær stat. Det er ingen kritikk av noen religion. At religioner og religionsutøvelse settes under et kritisk søkelys, er for øvrig heller ikke blasfemi, men det har uansett ikke skjedd her."

"Dagbladet legger ikke skjul på at den innklagede tegning kan oppfattes som et sterkt virkemiddel, men mener den er trygt innenfor det som må aksepteres også i forhold til blasfemi."

"Dagbladet og klager har sikkert felles prinsipielt synspunkt på det å ha respekt for andre, men det prinsipielle synspunktet på ytringsfriheten ser ut til å være forskjellig. Ytringsfrihetens karakter er at det først er når den smerter vi kan bedømme om den fungerer. Prisen for ytingsfriheten er at grupper og enkeltpersoner kan bli krenket. Prisen for ikke å ha ytringsfrihet er at vi unngår alle typer ytringer som folk reagerer negativt på, også de som er innenfor lovgivningens grenser."

Her viser redaksjonen til flere tidligere PFU-uttalelser som har tatt orde for "kommentarens og karikaturens beskyttelse". "Alt dette taler for at Dagbladet er på trygg, presseetisk grunn i sin publisering av tegningen og trygt innenfor de "ekstremt vide" rammene PFU tidligere har spikret sammen." "Det er heller ingen tvil om at tegningen som politisk ytring ligger trygt innenfor det en ledende politiker som Israels statsminister må tåle."

Videre påpekes det at "tegningen er møtt med en åpen og fri diskusjon i våre og andre spalter. Det er også måten Dagbladet mener slike angrep skal møtes på og derfor var, og er, det plass til slike ytringer i våre spalter." Avisen reagerer imidlertid på at en debatt om staten Israel "smusses til" med påstander om antisemittisme, og det heter i tilsvaret:

"...Dagbladet har konsekvent og tydelig stått opp mot anti-semittisme og nazisme fra de første strømningene åpenbarte seg. Denne holdningen står ved lag. I tillegg må det understrekes at Dagbladet konsekvent har stått opp for staten Israels eksistensberettigelse. Avisen deler også klagers synspunkt på jødeutrydningene under 2. verdenskrig."

Når det gjelder den svenske studien som klageren har sendt PFU, finner Dagbladet denne "interessant og tankevekkende", men mener likevel det må være tillatt å spørre om relevans, "ikke minst i forhold til tid". Avisen peker her på at studien i det vesentligste handler om Israels krigføring i Libanon 1982. "PFU må skille mellom politisk debatt om enkeltsaker og de generaliseringene som gjøres i notatet. Det har betydning for debattklimaet i norske medier."


Klageren anfører at det ikke er Dagbladets tradisjoner og historie som er gjenstand for ambassadens klage. Det påpekes at man ikke har påstått at Dagbladet er, eller har vært, en antisemittisk avis. Klageren understreker at saken kun gjelder Finn Graffs tegning, der Israels statsminister framstår som en nazileir-kommandant. Det fastholdes at en slik sammenligning må avvises, sett på bakgrunn av de historiske fakta knyttet til holocaust.

Videre går klageren i rette med Dagbladets anførsel om at "på tegningen er alle nazi-attributter og -symboler fra filmen fjernet". Det vises her til ordene "Jedem das seine" over porten i bakgrunnen, hentet fra inngangen til konsentrasjonsleiren Buchenwald.

Klageren mener for øvrig fortsatt at Henrik Bachners svenske studie er representativ også for norske forhold. Slik klageren ser det, er studien et viktig bidrag til forståelse av reaksjonene på Graff-tegningen.


Dagbladet har ikke hatt ytterligere kommentarer.


PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Dagbladets bruk av en karikaturtegning som viste Israels statsminister Ehud Olmert stående smilende og i bar overkropp på en balkong med et gevær i hendene. Tegningen illustrerte en kommentararikkel om israelske styrkers operasjoner i Gaza.

Israels ambassadør i Norge, Miryam Shomrat, reagerer kraftig på at Dagbladets karikaturtegner Finn Graff som referanse har brukt en sekvens fra filmen "Schindlers liste", der en sadistisk tysk leirkommandant skyter jødiske fanger fra sin private balkong. I klagerens øyne framstår tegningen som en fornærmelse mot det jødiske folk, og som en krenkelse av alminnelig anstendighet og av historiens realiteter. Klageren viser for øvrig til en studie om "antisemittisme i mediene".

Dagbladet understreker sterkt at kritikken i karikaturen retter seg mot politikken til den israelske statsministeren og hans regjering, i en sekulær stat. Avisen forbeholder seg retten til å ta tydelige standpunkter i enkeltsaker, uavhengig av hvem standpunktene er for eller imot. For Dagbladet er det ingen tvil om at den påklagede tegningen som politisk ytring ligger trygt innenfor det en ledende politiker må tåle. Når det gjelder klagerens henvisning til antisemittisme i mediene, peker Dagbladet på at avisen konsekvent har stått opp mot slike strømninger fra de første gang åpenbarte seg.


Pressens Faglige Utvalg vil generelt framheve at pressen har et ansvar når det gjelder å demme opp for stemninger og strømninger som uberettiget kan komme til å skade enkeltmennesker og grupper ut fra rase eller religion. Utvalget viser her generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, som nettopp maner til respekt i slike sammenhenger.
I det påklagede tilfellet kan utvalget derfor forstå den engstelse for en uønsket utvikling som klageren indirekte gir uttrykk for, sett på bakgrunn av de historiske fakta knyttet til jødeutryddelsen under naziregimet.

På den annen side finner utvalget i hovedsak å måtte slutte seg til de prinsipielle synspunkter og vurderinger som Dagbladet har gitt uttrykk for når det gjelder de presseetiske sider ved saken. Utvalget legger vekt på den store takhøyde karikaturen må ha og tradisjonelt har hatt i norsk presse. Det innebærer at satiren, som del av ytringsfriheten, både må kunne såre og krenke.

Selv om det for pressen er viktig å ha et bevisst forhold til betydning og virkning for dem som blir berørt, har utvalget også tidligere påpekt at det ikke kan være slik at de forulempede og krenkede kan gis noen slags vetorett over hva som skal kunne publiseres. Et slikt prinsipp ville gi helt uakseptable konsekvenser for ytringsfriheten.

Her viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 1.3, der det heter: "Pressens skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjon og fri adgang til kildene."


Dagbladet har ikke brutt god presseskikk.

Fredrikstad, 24. oktober 2006
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Trygve Wyller